Livet er summen av valgene vi tar
Når en dør lukkes, åpnes en annen. Men når en dør åpnes, lukkes jo også en annen.
Det er ikke like forlokkende.
Hvilken dør er den rette, egentlig?
Å ta valg kan være vanskelig. Enten det gjelder valg av ny sofa, eller om du vil ha barn eller ikke.
Er kjæresten den rette? Hva vil jeg ha til middag?
To eller tusen alternativer å velge i. Og jeg vil jo ta det rette valget!
Forskning viser at det er sammenheng mellom ubesluttsomhet og depressive tendenser.
Mange er redde for å ta ansvar for mulige konsekvenser av sine valg.
Tenk om jeg velger feil? Skulle jeg gjort motsatt? Hvordan ville det vært?
Noen ganger frister det å la andre velge for oss. Da slipper vi ansvaret, og har noen å skylde på hvis det blir feil!
Det kan være nyttig å stille seg selv noen spørsmål i møte med valgets kval.
Hvilke følelser vekkes i møte med konsekvenser av mulige utfall av valget du står ovenfor?
Hva er fordelene og ulempene med de ulike alternativene?
Kanskje trenger du å gi deg selv god tid på å lande i en avgjørelse, eller du trenger å sette en tidsfrist eller deadline for å unngå å dvele for lenge.
Det er selvfølgelig en fordel å ha tilstrekkelig kunnskap om det valget gjelder, og det kan være godt å snakke med andre som har stått i et liknende valg.
Likevel var jo ikke deres valg helt identisk med ditt.
Det er slitsomt å være ubesluttsom.
Det koster tid, energi og krefter. Vi kan jo ikke bare la humla suse heller? Bare velge noe, liksom?
Det finnes ingen oppskrift på å ta gode valg, du har ingen garanti for å velge rett.
Hvor lett eller vanskelig du opplever at det er å ta valg, gjenspeiler gjerne graden av din indre trygghet.
Jo tryggere du er på deg selv, jo mindre lar du frykt styre valgene dine, og jo lettere står du i det du har valgt.
Trygge mennesker kan likevel være både omstendelige, eller de kan være impulsive.
Personlighetstrekk spiller også inn, sammen med kunnskap og erfaring.
Vi trenger alle anerkjennelse, men er selvfølelsen skjør og den indre tryggheten fraværende, søker vi gjerne anerkjennelsen fra andre.
Vi er redde for å bli avvist, og den frykten medfører både uro og ubesluttsomhet.
Det kan være vondt å stå alene, og det krever mot og styrke å stå i utradisjonelle valg.
Mange tar derfor valg basert på projeksjoner fra andre.
Vi velger det vi tror andre vil like, enten det gjelder yrkesvalg utifra foreldres forventninger, eller å ikke ha noen mening når vennegjengen skal velge film.
Paradokset er at dette oppleves frustrerende for de vi faktisk prøver å tilfredstille.
Vi vil jo helst forholde oss til tydelige mennesker. Mennesker som vet hva hva de liker, hva de står for og hvem de er, og som er ærlige om seg.
Samtidig er vi redde for å skuffe andre, vi vil jo være greie og medgjørlige.
Når vi lar være å velge, blir vi usynlige både for oss selv og andre.
Er det ikke egentlig bedre å velge feil, enn å unngå å velge?
Den amerikanske forfatteren og aktivisten Glennon Doyle skriver om personlige livsvalg i sin bok «Untamed».
Ifølge Glennon har alle har sin egen, indre «knowing», eller indre kompass.
Det vi bare VET er rett for oss.
Vi trenger å bli kjent med oss selv for å forstå hva som resonnerer med verdiene våre, og så velge utifra det.
Kan jeg leve autentisk i konsekvensen av valget mitt?
Er det JEG som har valgt dette, eller prøver jeg å innfri forventninger fra andre eller møte sosiale normer?
Hva er intensjonen bak valget jeg tar? Hva eller hvem påvirker meg?
Er det gamle mønstre som styrer?
Hvordan vil jeg ha det?
Hva vil JEG?
Egoet vårt har en tendens til å lage endeløse historier om mulige utfall av et valg.
Vi dveler, tviler, ombestemmer oss. Slik holder vi på. Fordi vi er mennesker.
Det finnes faktisk bare ETT valg, og det er det du velger.
En ting er sikkert. Hvis det viser seg at du har valgt feil, vil det komme nye valgmuligheter.
Det handler om å gi slipp på det du ikke valgte, og være i det som er.
Å bestemme seg for den holdingen er også et valg.
Hopp ned på den ene eller andre siden av gjerdet, og gå helhjertet inn gjennom den døra du åpner.
Godt valg!