Trenger jeg egentlig terapi?

Skrevet av: Egentlig

Hva sier egentlig ordet terapi deg?

Tenker du at det er en behandlingsmetode for de som er psykisk syke? Ser du for deg en psykolog som svarer “Hva tenker du selv?” til en pasient som ligger med lukkede øyne på en divan?

Kanskje du tenker på det som en slags amerikansk luksus-tjeneste? Eller at det likner veldig på en vanlig samtale med en god venninne?

For oss i Egentlig er terapi en fortrolig samtale det er trygt å dele det innerste, der ingen dømmer, sammenlikner eller prøver å avlede eller muntre deg opp.

Hva betyr egentlig ordet trenger for deg? Betyr det “må”? Eller noe mer i retning av at “det hadde vært kjekt”?

Handler det om et sterkt behov, eller om ytre forventning?

Det eneste du MÅ her i verden er å dø. Det høres brutalt ut, men det er tilfelle. Neste gang du sier eller skriver “Jeg MÅ” vil jeg at du stiller deg selv spørsmålet “MÅ jeg egentlig dette”?

Det er lett å føle at livet kun består av alt du må gjøre.

Du må stille opp for din gamle mor, du må bake kaker til fotballavslutningen og du må vaske leiligheten. Du må arrangere vennegrupper og kjøre barna til både kamp og trening. Du må jo stille opp?

Når lista blir for lang kommer fort maktesløsheten snikende, og du mister energi og glede. Hva vil skje hvis du heller sier; Vil jeg? Er jeg villig? Trenger jeg? Gjør det godt? Du MÅ jo ikke trene flere ganger i uka, bake syv slag til jul - eller bake til jul i det hele tatt?

Til syvende og sist er alt valg. Dine valg. Du MÅ ikke, men kanskje du vil, eller bestemmer deg for at du er villig til å brette opp ermene.

Vi tror at det hjelper å velge bevisst, eller våge å velge bort. Vi tror også at det kan være godt å se litt nærmere på disse kravene til deg selv - spesielt hvis alt føles som stress og mas.

Å gå i terapi er naturligvis ikke noe du MÅ. Hvorvidt du trenger det, er selvfølgelig helt opp til deg. Vi vil gjerne invitere deg til å kjenne etter om det er noe du VIL. Kanskje for å undersøke disse må´ene, eller hva den dårlige samvittigheten egentlig handler om.

Etter å spurt venner og bekjente hva de tenker om det å gå i terapi, opplever vi at mange fortsatt er ganske skeptiske.

Tenker du også at du helst vil prøve å ordne opp i problemene dine selv? At du helst ikke vil bry andre? Tar du deg selv i å bagatellisere problemene, eller tenke at det er andre som har det mye vanskeligere enn deg?

Det er du ikke alene om. Det er ikke uvanlig å ville si at alt går bra når noen spør, eller ville unngå å lage dårlig stemning. Mange av oss har blitt møtt på nettopp denne måten, så det er ikke rart! Mange har en innlært holdning om at vi skal holde det private for oss selv og ikke klage.

Enkelte tror de kan bli både selvopptatte og egoistiske av å gå i terapi. Og det er nok en sjanse for at du kan bli litt oppslukt i egen prosess i en periode. Opprydningsarbeid tar tid, og det krever fokus.

Men - det vil også gi plass! Plass til deg selv og relasjonene du velger å prioritere. Når gammel, ubearbeidet bagasje blir til overskudd, energi og glede er det verdt innsatsen. Vi er overbevist om at selvrespekt og overskudd åpner for mer tilstedeværelse og nestekjærlighet.

Noen er bekymret for å bli overveldet, lammet og kanskje sykmeldte av å dykke ned i det vonde de bærer på. Det kan høres skummelt ut å skulle kjenne på vonde emosjonelle minner fra barndommen. Vi skjønner godt at det er mer fristende å tenke fremover enn å grave i fortiden. Og at det er mer tiltalende å bare tenke positivt enn å kjenne på det som er vanskelig.

Er du redd for at noen skal bli støtt, eller at det skal bli ubehagelig når du snakker om problemene dine? Fikk du som barn beskjed om å løse problemene selv? Eller fikk du beskjed om å gå på rommet og først komme ut når du kunne oppføre deg? Kanskje er du en av dem som fikk ros og positive tilbakemeldinger på at du var så enkel og grei å ha med å gjøre? At du var alltid blid og aldri noe problem?

Da er det ikke rart at det er vanskelig å snakke om det som tynger. Mange barn har tidlig fått ansvar for både egne og andres følelser. Det handler om hvordan de ble møtt av sine primære omsorgspersoner. Det er ikke uvanlig å ta med seg dette mønsteret inn i voksenlivet -og det er en krevende måte å være i verden på.

Vår erfaring er at ubearbeidede vonde følelser og opplevelser hindrer deg i å leve det beste livet for deg. Det er ikke mulig å bare undertrykke de vonde følelsene, da undertrykker du samtidig glede, lyst og begeistring.

Vi i Egentlig tror på at gjennom å avdekke og å jobbe konkret med følelsene våre, vil de bli mindre skumle og mer informative. Vi er opptatt av bevissthet rundt, aksept av, og undring over følelser.

Vi tenker at du trenger å kaste lys på det vonde for å kunne gi slipp, og vi tror at å lide i stillhet kun fører til mer skam og uro.

Det er lettere å være i verden når du vet hvem du er og hva du vil stå for, men veldig mange av oss har aldri tatt oss tid til å bli kjent med oss selv, vi har ikke tatt oss selv på alvor.

Kanskje det er på tide?

I terapi har terapeuten ansvaret for å skape det trygge rommet der det er tid og plass til å se varsomt på det du strever med. Vi ser nærmere på hva det er som hindrer deg i å leve ditt eget liv; fri, selvstendig og indrestyrt.

Vi er opptatt av at det er DIN tid, og vi vil ta godt vare på deg. Akkurat som du er, og uansett hva du kommer med.

Du trenger ikke å ta deg sammen, men vi vil gjerne at du tar deg selv på alvor og sier det som det er.

Kjenner du at det ville vært fint å få kastet litt lys på et troll eller to, eller ønsker du å bli kvitt gammel bagasje? Da inviterer vi deg til å ta kontakt med oss. Helt uforpliktende - og bare hvis du VIL.

Vi vil hjelpe deg til å komme fram til hvordan du egentlig vil ha det i livet ditt.